sykehus og begravelse

Tasmania, er og forblir ein heilt nydelig øy. Det finnes ikje ein øy lik denne i heile verden. Det e me ganske sikre på, siden me har vert i heile verden. Den har alt, regnskog, lange strender, vakre utsikter, krystallklart hav, nydelig legevakt, sexy guider, koselige byer og fint ver. Øya har alt!
Men nok om det..

Mandag:
Me gjekk på sykehuset me Karoline, fordi hu konne ikje svelga med sin "syke" hals. Når me kom inn på sykehuset, så måtte meg å Maren gje opp, og "innrømma" at hu faktisk va syk, for mandlene hadde gule prikker på.. (nam!)
OK! Me kom altså der på legevakten. Satt og venta i ca 15 min før Karoline blei tatt inn til legen.. Trodde me.. Hu blei faktisk egentlig bare flytta te ett annet venterom, på andre siden av døren. UKULT! Der satt me, på kversin side av dørå i ca 2 timer. På min og Maren sin side av veggen så spiste me chips, spelte kort og slappa av på di veeeldig behagelige stolbenkene. (mamma, kjøp sånne stolbenker..) På Karoline sin side av veggen så blei hu undersøkt litt av og til mens hu ventet på at legen skulle komme å diagnosere henne. Tilslutt fikk Maren og eg komme inn te Karoline og venta me hu i ca 3 kvarter før legen kom og kjente litt på mandler, trommehinner og pust. Hun konkluderte med at Karoline hadde kjekke streptokokker på mandlene sine. Så etter litt om og men så fekk me gå for å hente penicilinen. Når me kom opp te apoteket så fekk hu ikkje henta ut antibiotikaen før om 20 min. Då gjekk me ned på sykehuskafeen og spiste lunsj før Karoline gjekk opp for å hente medisinen sin. Hurra! Nå kan Karoline bli frisk! (som hu e nå )

Tirsdag:
Mission Impossible: Finn Taroona Centre! Etter å ha vandra rundt i Taroona ein times tid, for å finne sentrum i Taroona, så fant me ein strand og sommerhuset te Paris Hilton i stedet. Nå tenke dåkkår sikkert, ja.. sant.. Paris Hilton sitt sommerhus. Men det e faktisk sant! Kem andre en Paris vil ha et megabilde av Paris på veggen? Me har egentlig blitt forfulgt av frøken Hilton heilt siden me landa på Sydney Airport, og me e super sikre på at hu har kjempe lyst å bli vår venn.

Onsdag:
7 mile beach? Eller 7 mile sandstorm? Syv engelske mil vil altså sei rundt 10 norske mil. Me fant oss ein fin plass, la oss ner, nøyt solen. Når me sko reisa oss igjen så fant me ikje Maren, det viste deg at hu hadde blitt begravd under all den sanden så blåste rundt. Hu reiste seg som et sandtroll, og Karoline utbrøyt: Eg fant na!!
Nei, men seriøst. Det blåste ganske kraftig. Sanden låg ikkje stille på stranden og alle tri kom hjem med sand over alt. Men det e den lengste stranden me har sett, og an e ganske fin!

Torsdag, altså i dag:
I dag har me vert på ein lang biltur. Wineglass Bay Daytour. Me klatra i 45 min opp te ett punkt kor me fekk ein heilt fantastisk utsikt ned mot Wineglass bay, som ligge på topp 10 av verdens fineste strender. Det tar ca 3 timer med bil, ein vei, fra Hobart opp til Fraycinet Peninsula. (uttales fray-sin-ay peninsjula, viss du lurte..) Etter me hadde fått opplevd den fine utsikten, dro me ned te ein nydelig bukt, Honeymoon Bay, for å spise lunsj. Deretter kjørte me te et utsiktspunkt med et fyrtårn, kor me kunne se litt av Wineglass Bay langt borte i horisonten. Me fikk spise hjemmelaget is på Kate’s Berryfarm og me fikk oppleve Tasmanias dyreliv på nært hold. Været va nydelig heile turen og guiden va kjekk, det gjorde dette te ein vellykka dag.

I morgen, altså fredag:
Først ska me på Cascade Brewery å få omvisning der. Det er det eldste bryggeriet i heile Australia. Ittepå så ska me på Cadbury Factory’et og få se på sjokoladefabrikken.

Og lørdag er det tebage te Sydney og lade opp te Surf camp på mandag =)