jan. 2009

Tasmania, er og forblir ein heilt nydelig øy. Det finnes ikje ein øy lik denne i heile verden. Det e me ganske sikre på, siden me har vert i heile verden. Den har alt, regnskog, lange strender, vakre utsikter, krystallklart hav, nydelig legevakt, sexy guider, koselige byer og fint ver. Øya har alt!
Men nok om det..

Mandag:
Me gjekk på sykehuset me Karoline, fordi hu konne ikje svelga med sin "syke" hals. Når me kom inn på sykehuset, så måtte meg å Maren gje opp, og "innrømma" at hu faktisk va syk, for mandlene hadde gule prikker på.. (nam!)
OK! Me kom altså der på legevakten. Satt og venta i ca 15 min før Karoline blei tatt inn til legen.. Trodde me.. Hu blei faktisk egentlig bare flytta te ett annet venterom, på andre siden av døren. UKULT! Der satt me, på kversin side av dørå i ca 2 timer. På min og Maren sin side av veggen så spiste me chips, spelte kort og slappa av på di veeeldig behagelige stolbenkene. (mamma, kjøp sånne stolbenker..) På Karoline sin side av veggen så blei hu undersøkt litt av og til mens hu ventet på at legen skulle komme å diagnosere henne. Tilslutt fikk Maren og eg komme inn te Karoline og venta me hu i ca 3 kvarter før legen kom og kjente litt på mandler, trommehinner og pust. Hun konkluderte med at Karoline hadde kjekke streptokokker på mandlene sine. Så etter litt om og men så fekk me gå for å hente penicilinen. Når me kom opp te apoteket så fekk hu ikkje henta ut antibiotikaen før om 20 min. Då gjekk me ned på sykehuskafeen og spiste lunsj før Karoline gjekk opp for å hente medisinen sin. Hurra! Nå kan Karoline bli frisk! (som hu e nå )

Tirsdag:
Mission Impossible: Finn Taroona Centre! Etter å ha vandra rundt i Taroona ein times tid, for å finne sentrum i Taroona, så fant me ein strand og sommerhuset te Paris Hilton i stedet. Nå tenke dåkkår sikkert, ja.. sant.. Paris Hilton sitt sommerhus. Men det e faktisk sant! Kem andre en Paris vil ha et megabilde av Paris på veggen? Me har egentlig blitt forfulgt av frøken Hilton heilt siden me landa på Sydney Airport, og me e super sikre på at hu har kjempe lyst å bli vår venn.

Onsdag:
7 mile beach? Eller 7 mile sandstorm? Syv engelske mil vil altså sei rundt 10 norske mil. Me fant oss ein fin plass, la oss ner, nøyt solen. Når me sko reisa oss igjen så fant me ikje Maren, det viste deg at hu hadde blitt begravd under all den sanden så blåste rundt. Hu reiste seg som et sandtroll, og Karoline utbrøyt: Eg fant na!!
Nei, men seriøst. Det blåste ganske kraftig. Sanden låg ikkje stille på stranden og alle tri kom hjem med sand over alt. Men det e den lengste stranden me har sett, og an e ganske fin!

Torsdag, altså i dag:
I dag har me vert på ein lang biltur. Wineglass Bay Daytour. Me klatra i 45 min opp te ett punkt kor me fekk ein heilt fantastisk utsikt ned mot Wineglass bay, som ligge på topp 10 av verdens fineste strender. Det tar ca 3 timer med bil, ein vei, fra Hobart opp til Fraycinet Peninsula. (uttales fray-sin-ay peninsjula, viss du lurte..) Etter me hadde fått opplevd den fine utsikten, dro me ned te ein nydelig bukt, Honeymoon Bay, for å spise lunsj. Deretter kjørte me te et utsiktspunkt med et fyrtårn, kor me kunne se litt av Wineglass Bay langt borte i horisonten. Me fikk spise hjemmelaget is på Kate’s Berryfarm og me fikk oppleve Tasmanias dyreliv på nært hold. Været va nydelig heile turen og guiden va kjekk, det gjorde dette te ein vellykka dag.

I morgen, altså fredag:
Først ska me på Cascade Brewery å få omvisning der. Det er det eldste bryggeriet i heile Australia. Ittepå så ska me på Cadbury Factory’et og få se på sjokoladefabrikken.

Og lørdag er det tebage te Sydney og lade opp te Surf camp på mandag =)

Då va me her i Tasmania, eller som det blir kalt i Australia "Tassie". Me kom igårkveld, og det va jo ein historie for seg sjøl. Me kom altså te hostellet som på vår lapp hetta Hollydene Lodge. Me tog ein shuttle bus samen me nogen tyske som sko te et aent hostell, men blei satt av på samme stopp som oss... Nervøse kor? Når me kom inn fant me ud at det hetta egentlig noge aent; "Old Hobart", det hadde skifta navn fra Hollydene Lodge for ei stonn siå. Så både de norske og de tyske va på rett plass. Det va bare det fyssta. Me gleda oss te å komma oss inn på rommet å ha ein rolige kveld. Men nei, me blei vist te et rom (det me egentlig sko bo på), men der va det STAPPfollt av kinesiske jenter. (Heile hostellet e forresten STAPPfollt av kinesere..så me lurte litt på kor me hadde havna). Og så blei me vist te et aent bittelite-tinywiny-rom me 4 senger, og der va dår ein mann. Ein gammal, ekkel mann. Så me sprang ud for å finna oss noge mat for å mette våre innskrumpede magesekker, før me gikk tilbake og sa ifra at me ikkje likte dette.

Då fekk me vida at han gamle, ekle mannen bare sko ver ein natt, og at di sko prøva å fiksa det sånn at me fekk det me bestilte. Såååå...nå e det ein ny dag, mannen har reist sin vei, været er strålande fint me 26 varme grader i loftå. Me har fått oss frokost, og veldig god kaffe, så alt er egentlig ganske så bra....

...Utenom om ein bitteliten ting. Karoline ligge oppe i sengen å drar seg og late som hu e syk. Hu seie at hu har feber, vondt i halsen, vondt i håve, og egentlig alle andre deler av kroppen. Og godtroende som me e, så har me kjøpt lemsip, strepsils og andre halstabletter te den "syke" pasienten, me har matet hu, og gitt hu kaffi, og vann, og paracet, og cookie, og chips (men hu fikk bare to biter, for me syns at hu burde ikkje spisa chips me løk når hu er syk, for det lokte sånn når hu sove...).

Nå sitte me to friske her på verdens (eller iallefall Tasmanias) treigeste internett, og prøve å finne ut koss me ska klara å bli 21 år sånn at me kan leia bil. Noen forslag? Me vil nemlig leie bil sånn at me kan dra te Coles Bay og Wineglass Bay for å bade! Men siden det ser dålig ut me 21-årsborsdager i nermaste fremtid, så tror me at me heller drar te et bryggeri og et sjokoladeri. Kanskje. Me ser. Idag ska jallefall me friske på salg i denne vakre, koselige, søte, varme og sexy byen.

Fred ut!

Well, well, well. Alt vel med alle nordboere?

Nå sitte me i courtyarden på hostellet og nyde ein kopp iskaffi med krem i varmen. Idag e det 31 grader, ganske varmt egentlig...?
Me har det fantastisk! I går va me ude med staffet som jobbe her på hostellet. VIP og vouchers for free drinks e heilt greit Nå har me økt vårt opphold her med 75%, så me blir her te lørdag. Då pakke me sekkene og drar videre. Te kor? Vett kje. Vente egentlig bare på Surf Campen på seven mile beach. Planen vår va egentlig å dra te ein øy sør for Australia, kalt Tasmania, men ting forandres fort. Så me får sjå....

Har blitt kjent med utrolig mange kjekke folk! Australere, belgere, tyskere, engelskmenn, and so on. Livet som backpacker e pretty amazin! Me har hatt besøg av ein kakkerlakk på rommet vårt, ein koselig opplevelse? Vel... Det va egentlig ein ganske traumatisk og høylytt affære. Det domma med disse små skapningene e at dersom du tråkke på di gjer di ud ein intense lokt som tiltrekke flerne kakkerlakker. Så me lot an leva...

Ellers så kan me jo informera om at me e flinke å bruga solkrem, faktor 30+ e tingen.

Lykke te i kulden! Minusgrader e et ukjent fenomen her nere.

Litt bilder:

Bondi Beach

Sand mellom tedene

Work & Travel Company

Jul i Sydney

Pengeslugere...

Belgiske jenter me har blitt kjende med

Nå e me komt oss godt inn her i Kings Cross. Hostellet hette the Original Backpackers Lodge og e ganske koselig. Me like oss møje bedre her enn på YHA hostellet. Solen har komt frem igjen. Me va ein tur på Bondi Beach i går, litt utenfor sydney. Det e ein fin strand, men med mange folk. har hørt at di andre backpackerene like strendene rundt bedre. Så me får se om me komme oss dit.. Karoline tok d fyste badet i stillehavet.

I dag har me hatt et lite møte og har funne ut kor me har lyst å reise. Tegnt streker og ringer på kartet. Vår fyste tur utenfor storbyen blir te Tasmania på torsdag for håpentligvis. Me ska ned på WTC (Work and travel center) for at di ska hjelpa oss me å booka hostel og flybilletter.

Nå lage Maren og Karro middag te meg, eg må ta oppvasken. I dag e det pasta carbonara på menyen.

Snakkes!

Nå forflytte me oss videre te et aent backpackershostel ved kings cross. Stresse med å pakka sekkene, som altså e vanskeligere enn me trodde. Rart at det va så mye bedre plass i sekken når me reiste ner te australia....? I dont get it..
Idag e veret grått og kaldt! Dvs, overskya og rundt 18grader. Stakkars oss...

Ha ein fine dag!:-) Stay tuned!