mars 2009

OK. Me vil bare sei kor utrolig skuffa me e over mangelen paa kommentarer paa vaart siste bloginnlegg. Dette e uakseptabelt i framtiaa og vis daakker fortsette paa denne maaten, har me ikje naage aent valg enn aa sei opp vaare blogskriverier. Saa va d sagt.

Haape dakker tar dette te daakker og rette paa feilene daakker har gjort.

Sist me skreiv va me i Newcastle. Naa sitte eg her, vesiden av Maren i Brisbane. Me har akkoratt vert ute aa leita itte ein jobb, men eg kan skriva om d seinere. Fyst kan eg fortella om ka me har gjort siden sist..

Me reiste fra Newcastle mot Port Macqurie med godt mot. Ca hallveis, midt paa motorveien, sjekke me bensinmaaleren, og den e paa det rode feltet heilt ner mot der d staar Empty. Litt i panikk tar me av paa fyste avkjorsel i troen om at det e ein bensinstasjon i den byen. Me kjore og kjore, d vil sei, gasse paa i oppover bakkene og sette an i fri og renne i nedoverbakkene. Itte ca 17 minutter med bare skog rundt oss, komme me te ett skilt, paa d skilte staar d "Myall Lakes National Park". Ja... daakker vett vell at daar ikje vokse bensinstasjoner i nasjonal parker.. Me fortsette me vaar "kjoring" i haap om at me komme oss ut itte kvert. Itte ca 45 minutter i nasjonal parken komme me ut mot ein vei og ein bensinstasjon. Lykkelige og letta svinge me inn og fylle tanken opp.
D viste seg at me hadde kjort tebake ca 15 min paa motorveien, saa naar me kjorte forbi der me hadde svingt av fant me ut at daar va ein bensinstasjon ca 2 min videre. Saann e livet.

Vel framme i Port Maquarie fant me ut at d va ein fin by. Saa kjorte me videre te Coffs Harbour, som og forresten e ein nydelig by. Me overnatta her paa ein campingplass ve "the Clog Barn", ein spennanes liten landsby som ser ut som an e i Holland. Ganske saa interesangt. Me va bare ein natt her foer me kjorte videre te Byron Bay.

Me har jo vert i Byron Bay foer, saa denne gangen blei d mest soling. Naa e brunfargen paa plass jaffal! Siden Byron e "the place to be" saa traff me mange kjente fra Stavanger. Anne Mari og Kristin, og Mari og Lilly. Daa konne me jo ikje ungaa aa ha ett lite Stavanger-vorsh utfor vaar bil. Veldig koselig kveld. Me reiste fra Byron mot Coolangatta, med et stopp i Nimbin paa veien. Nimbin e ein by for seg sjoel. Det virke som om heile byen har blitt fanga i 1970-aarene. Uten tvil ein hippie-by. D e kansje litt langt og kalle Nimbin ein by, siden sentrum e ein 400meter lang gada, men alikevell, veldig koselig og ein must-see plass.

I Coolangatta fant me oss ein fine campingplass ved Kirra Beach, saa me bestemte oss for aa ver her i ein dag ekstra. Itte late dager paa strandaa og ved bassenget, vendte me nasene vaare mot endestoppet for denne campingturen. Paa vei te Brisbane kjorte me forbi skilt som fortalte om fornoyelsesparker langs motorveien. The Gold Coast e kjent for sine fornoyelsesparker, og har noge for alle aldere, vaat og torr underholdning, i alle storrelser. Impulsive som me e, saa svingte me av te Warner Brother's Movie World. Me hadde jo egentli ingenting aent me sko gjor den dagen. Itte ein fin dag, med tommerrenner, berg og dalbaner og 4D-Shrek kino, satte me avgaarde mot Brissie igjen.

Itte ein kjoretur paa ca 1 km, fra parkeringsplassen og opp paa motorveien igjen, skjedde det. Me horte ein skommel lyd saa kom fra onna bilen mens me kjorte, lyden kan vel best beskrivas som metall mot asfalt, siden d va d d va. Me kjorte inn paa skulderen av paakjorselsveien te motorveien og undersokte lyden. Det viste seg at reservedekket onna bilen hadde losna, og laag ned mot bakken. Mekaniske som me e, la meg og Karoline oss ned paa bakken og provde aa skru me di faa verktoyene me fant i bilen. Itte ca 20 min me mye skruing og rikking og draing i dette hjulet saa ville d ikje rikka seg. Akkoratt naar d virka som om alt haap va ute, saa kom daar ein kjekk ung mann aa hjalp oss. Det viste seg at han jobbde me akkoratt disse tingene og fekk laus hjulet som om det sko ver den lettaste tingen i heile verden. Helten vaar hjalp oss me aa plassere hjulet trygt inn bak i bilen, og festa den lause metall tingen fast i bilen faar. Krisen va lost og me konne fortsetta paa vaar ferd mot storbyen.

Det va litt vanskelig aa finna fram te den eine campingplassen i Brisbane naar daar va morkt, men med nogen stopp paa diverse bensinstasjoner fant me fram og konne sova vaar siste natt i vaar Star Wars Van. Paafolgende maarning pakkte me sekkene vaare, kjorte paa ein bensinstasjon og stovsugte bilen foer me leverte an inn te Wicked og sa forvell te vaart transportmiddel og bosted for 24 dager.

Snakkes snart,
Hege.